“Om å være føre var”

-Et seminar for deg som en gang tenker å bli pensjonist…

Marius Prestvold, pensjonsrådgiver i DNB, snakket bl.a. om dette:

• Normisjons pensjonsordning:
  • Vi har en god pensjonsordning.
    Vi betaler selv inn 2% av lønna, mens Normisjon legger til 4%, og dermed betaler inn 6% for oss (8% for de høyest lønnede).
    Ordningen vi har idag er “innskuddsbasert”. Det vil si at det betales inn til en slags “konto”, som forhåpentligvis øker, og som vi så senere kan disponerer til den er tom.
    Om vi dør før alt er tatt ut, vil resten gå til våre arvinger.
  • Vi må selv ta stilling til hvordan våre pensjonspenger forvaltes. Ved å endre aksjeandelen, endrer vi risikoen, men også sannsynligheten for nivå av fortjeneste. For ansatte som har lenge igjen til pensjonsalder er påvirkningsmuligheten størst, da risikoen trolig vil være liten ved å ha en spareprofil med stor grad av aksjer.
  • Vi kan logge inn med bank ID på www.dnb.no for å se hvordan ulike modeller (spareprofil) med en grad av sannsynlighet vil slå ut, og gjøre de endringene vi ønsker ut ifra dette. Dette er valg det alltid vil være usikkerhet knyttet til, og som den enkelte må ta stilling til selv.
  • Du får hjelp til å beregne din pensjon både på dnb.no og på nav.no. Nav er bedre når du nærmer deg pensjonsalder (siste 10 år), dnb.no er bedre for yngre arbeidstakere. Ingen av disse har imidlertid oversikt over evt. innbetalt ytelsesbasert pensjon (f.eks. KLP eller Statens pensjonskasse), for å få oversikt over dette må du kontakte det enkelte pensjonsselskap.
  • Én pensjonskonto: Det er en ordning på vei hvor all opptjent innskuddspensjon blir samlet på én konto, i den banken vår arbeidsgiver har pensjonsordning (for tiden DNB for oss i Normisjon). Plasseringen kan omgjøres av den enkelte arbeidstaker, om en f.eks. vil ha det i den samme banken som en bruker til andre tjenester (f.eks. konto, lån osv.).
• Når blir jeg en senior – og hva innebærer det?
  • I Normisjon blir vi seniorer fra 57 års alder. Det innebærer bl.a. seniorsamtaler ved 57, 60 og 65 års alder (se Kvalitetssystemet, D-4.6.4). Det innebærer også rettigheter som ekstra ferieuke, seniordager, mulighet for fri til å følge opp syke foreldre, gå til legen, trene osv. For mer informasjon, se i Kvallitetssystemet D-4.6.5.
• Når er det «lurt» å gå av?
  • Dette er avhengig av mange forhold, bl.a. egen helse, evt. ektefelles helse, familiesituasjon og hvilke verdier som er viktigst for en. Rent økonomisk er det lurt å stå i arbeid så lenge som mulig.
• Må jeg spare privat i tillegg, evt. hvordan?
  • Dette handler om hva en ønsker å få igjen. Vi har en god pensjonsavtale, men det kan være lurt å spare i tillegg. Her gjelder at alle spare- og pensjonsordninger har både for- og ulemper. Viktig å søke råd, f.eks. i DNB, og sette seg godt inn i den ordningen man velger. Et grunnleggende råd er likevel å kvitte seg med lån, og spesielt dyre lån, før en går av med pensjon. Å betale ned på boliglån er en veldig god sparing til pensjonsalderen, og det er da ingen begrensninger for hvordan den nedbetalte boligen disponeres, til forskjell fra f.eks. IPS som innebærer noen begrensninger.
• Det ble satt av tid til spørsmål fra salen underveis, og etter seminaret.

Om du er medlem i NOR-MAF kan du kontakte NOR-MAF eller Krifa om du har spørsmål til dette.
Vi anbefaler også pensjonsrådgivning i DNB, evt. i den banken du ellers er kunde.