Lønnsavtalen – Del 3

3  ARBEIDSTID

3.1    Hovedregel arbeidstid

Arbeidstiden i Normisjon reguleres av Arbeidsmiljøloven, jf. 1.3.

Lønnsavtalen forholder seg til Arbeidsmiljølovens forståelse av arbeidstid (§10-1):

  • Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver.
  • Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for arbeidsgiver.

Ansatte i Normisjon har som hovedregel samme arbeidstid som samfunnet forøvrig. Den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstiden i Normisjon er 37,5 time pr. uke (inkludert lunsj).

Ansatte skal i gjennomsnitt ha fem arbeidsdager og to fridager pr. uke. Ansatte med fast kontortid eller gjennomsnittsberegning kan etter avtale med overordnet «utsette» fridager og ta dem ut på et senere tidspunkt, men likevel slik at det normalt blir minimum 1 fridag pr. uke og 1 frihelg pr. 3. uke.

For mange av Normisjons ansatte vil arbeidets art være av en slik karakter at en må påregne perioder med større arbeidspress og lengre arbeidsdager. Både den ansatte og arbeidsgiver har ansvar for at arbeidstiden i slike perioder holdes innenfor arbeidsmiljølovens maksimumsgrenser og ikke blir urimelig lang.

3.1.1  Arbeidstidsordninger

Normisjon har fire forskjellige arbeidstidsordninger:

  • Ansatte med fast arbeidstid
  • Ansatte med gjennomsnittsberegning av arbeidstiden
  • Ansatte i særlig uavhengig stilling
  • Ledere

Som et unntak har pedagogisk personale ved Normisjons bibel- og misjonsskoler egne arbeidstidsordninger, se 3.6.

3.1.2  Arbeidstid i forbindelse med høytider

  • Julaften og nyttårsaften er fridager.
  • Arbeidstiden i romjulen er normalt fra kl. 09.00 – 14.00. Avspaseres det i denne perioden, avspaseres det 5 timer pr dag.
  • Arbeidstiden onsdag før skjærtorsdag er fra kl. 08.00 – 12.00. Avspaseres det denne dagen, avspaseres det 4 timer.

3.1.3  Ferie

Ferielengden i Normisjon er 5 uker ferie pr. år.[1] For ansatte i lederstillinger og ansatte i særlig uavhengig stilling gis én uke ekstra fri som kompensasjon for den uregelmessige arbeidstiden som følger av arbeidets art, slik som utenlandstjeneste, reisevirksomhet, stevner, leirer, kurs og andre arrangementer som inngår som en del av arbeidet. Uken er å anse som en friuke med lønn. De som har krav på denne friuken, skal ha dette presisert i sin arbeidsavtale.

Retten til en ekstra friuke opptjenes suksessivt. Det betyr at de som ansettes før 1.5 får en ekstra friuke, mens de som ansettes etter 1.5. får ½ friuke.

For ansatte som fyller 60 år i ferieåret, gis én uke ekstra ferie pr år fram til pensjonsalder. Denne er lovfestet (jf. Ferieloven §5-2).

Overføring av ferie til påfølgende ferieår:

Etter arbeidstakers ønske kan det overføres inntil 2 uker av lovbestemt ferie til det påfølgende ferieåret etter skriftlig avtale med nærmeste overordnet, jf. Ferieloven § 7 (3). Overføring av ferie ut over dette kan normalt ikke avtales. Arbeidsgiver plikter å sørge for at alle ansatte tar ut ferie, jf. Ferieloven § 14.

Planlegging av all ferieavvikling i samarbeidslandene skjer i forståelse med direktøren.  Ferieavvikling bør i hovedsak skje slik at en utnytter best mulig de klimatisk gode arbeidsperiodene i tjenestelandet. Ansatte i Mali/Senegal har rett til en ekstra friuke på grunn av ekstreme klimatiske forhold.

Feriepenger utbetales normalt i juni. De som slutter i Normisjon, vil få utbetalt feriepenger når ansettelsesforholdet opphører.

3.1.4 Beredskapsvakt

Ved beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal minst 1/7 av vakten regnes som alminnelig arbeidstid (jf. Aml. §10-4). Ved behov for aktivt arbeid under vakten skal det utbetales time for time, og evt. arbeid ut over den ansattes lønnsgruppes arbeidstidsordnings ramme skal regnes som overtid.   Det må lages skriftlige avtaler om beredskapsvakt med overordnet. Slik avtale kan gjøres med ansatte i alle stillingskategorier.

3.2    Ansatte med fast arbeidstid

Alminnelig arbeidstid er 7,5 t per dag, inkludert lunsj.

De enkelte arbeidsgivere kan fastsette arbeidstidsordninger og evt. kjernetid ut fra behov, så lenge det er innenfor arbeidsmiljøloven. Det forventes at de ansatte normalt er til stede i kjernetiden. Hovedkontoret praktiserer fleksitid med kjernetid kl. 09.00 – 14.00. 

For ansatte med fast kontortid må den gjennomsnittlige arbeidstid ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. (Arbeidsmiljøloven § 10-4). For avspasering og overtid, se 3.3.7 og 3.3.8.

Ansatt skal levere timeliste til nærmeste overordnet hver måned.

3.3    Ansatte med gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

For en del ansatte kan arbeidstiden gjennomsnittsberegnes. Dette skal framgå av arbeidsavtalen. Arbeidsmiljølovens § 10 -5 (1) om ”Gjennomsnittsberegning for den alminnelige arbeidstid” legges til grunn:

  • 10 -5, ledd 1

1) Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 10 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 50 timer i noen enkelt uke. Avtale etter dette ledd kan ikke inngås med arbeidstaker som er midlertidig ansatt med grunnlag i § 14-9 første ledd bokstav f.

Dersom arbeidstaker er sesongansatt (midlertidig ansatt) må gjennomsnittsberegningen i sin helhet skje innenfor varigheten av ansettelsesforholdet.

3.3.1. Gjennomsnittsberegning over åtte uker eller inntil ett år

Hvis en arbeidstaker jevnlig arbeider til ulike tider av døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser uker, dager og tider vedkommende skal arbeide. Arbeidsplanen utarbeides normalt for minimum 8 uker om gangen i samarbeid mellom arbeidstaker og nærmeste overordnet. Det forutsettes at det så langt som mulig legges til rette for normale arbeidsdager, det vil si 7,5 timers arbeidsdager.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan også brukes som et element i en fleksitidsordning over ett år. Da skal den alminnelige arbeidstid ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst ett år blir gjennomsnittlig 37,5 t i uka. Arbeidstiden må ikke overstige 48 t i noen enkelt uke og ikke over 10 t på noen enkelt dag, bortsett fra det unntak som er nevnt i 3.3.3, leirvirksomhet. Ved avregningsperiodens slutt skal tidsregnskapet gå i null, jf. 3.3.7 Avspasering.

Ansatt skal levere timeliste til nærmeste overordnet hver måned.

3.3.2  Timeregistrering, hovedregler

  • Som hovedregel arbeides det inntil maks 10 timer per dag og 48/50 t per uke.
  • Ved overnatting borte fra hjemmet, gis en kompensasjon på 1,5 t (0,2 dag) per døgn som kan avspaseres.
  • I henhold til Aml. § 10-8 (1 og 2) skal ansatte ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 11 timer i løpet av 24 timer og 35 timer i løpet av sju dager.
  • For andre oppmøte en arbeidsdag regnes nødvendig arbeidstid til og fra kontoret. Dersom det er mindre enn 1,5 timer mellom avslutning av første oppmøte og start på andre oppmøte, skal tiden mellom kunne regnes som arbeidstid.

3.3.3  Timeregistrering i forbindelse med leirvirksomhet for barn og unge

Arbeidsgiver er ansvarlig for at leiropphold er bemannet på en slik måte at arbeidsmiljølovens krav til daglig og ukentlig arbeidstid og arbeidsfri overholdes.

For leirarbeid og tilsvarende arrangement for barn og ungdom er det inngått avtale mellom arbeidsgiver og NOR-MAF om at det kan arbeides inntil 12 timer per dag, jf. Aml. §10-5 (2):

Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

Det er videre inngått avtale om at hviletiden pr. døgn på slike arrangement kan reduseres til 8 timer (Jf. Aml. §10-8(3).

Som kompensasjon for leirarbeid får man 2 timer[2] avspasering for natt og 1,5 t avspasering for overnatting borte fra hjemmet.

3.3.4  Timeregistrering i forbindelse med opphold i utlandet

3.3.4.1 Ved studietur til utlandet

Ansatte som er på besøksreise til samarbeidsland for å bli kjent med arbeidet ute, og som i liten eller ingen grad har konkrete oppgaver, regner 7,5 t pr dag.

Det gis normalt ikke avspasering etter studietur til utlandet, enten det gjelder besøk til et misjonsland eller en annen type studietur. Reisens art og eventuell avspasering må avklares med arbeidsgiver på forhånd.

3.3.4.2 Ved jobboppdrag i utlandet

Ansatte som har gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan ved jobboppdrag i utlandet arbeide inntil 10 timer pr dag, men likevel slik at dette ikke overskrider 50 timer på 7 dager. En skal legge opp til å ta en fridag per uke når en er på utenlandsreise i ti dager eller mer.

Ved hjemkomst kan en avspasere oppsparte timer, i tillegg til 1,5 t per overnatting og eventuelle helgefridager som ikke er tatt i utlandet.

3.3.5  Timeregistrering i forbindelse med arbeidsreise

Nødvendig reisetid i Norge, utenom reisetid til og fra kontoret, telles time for time og legges på toppen av arbeidstiden inntil totalt 12 t per dag.

Reiser til/fra utlandet er ofte svært lange. En regner derfor hver 3 t. som arbeidstid, med mindre en ikke aktivt bruker reisetiden til å jobbe. I så fall telles time for time.

For overnatting borte fra hjemmet i forbindelse med arbeidsreise, gis det en kompensasjon på 1,5 t (0,2 dag) per døgn.

3.3.6  Timeregistrering i forbindelse med medarbeidersamlinger, kurs, konferanser og stabssamlinger

For interne medarbeidersamlinger, kurs og konferanser der arbeidstakeren er deltaker, godtgjøres det timetallet per dag som ligger til stillingen. Dersom ansatte i deltidsstillinger pålegges å delta, regnes inntil 7,5 t per dag. Reisetid er inkludert.

Dersom ansatte er pålagt å delta, gis en kompensasjon for overnatting utenom hjemmet på 1,5 t (0,2 dag) per døgn. Lørdag og søndag kan avspaseres.

For medarbeidersamlinger, kurs og konferanser der arbeidstaker har oppgaver, registreres time for time inntil ti timer per døgn for faktisk utført arbeid.

Ved stabssamlinger kan en arbeide inntil ti timer per døgn. Fritid i forbindelse med kurs, konferanser, medarbeidersamlinger og stabsturer skal ikke registreres som arbeidstid. For overnatting utenfor hjemmet gis en kompensasjon på 1,5 t (0,2 dag) per døgn. Lørdag og søndag kan avspaseres.

I forbindelse med stabsturer kan det i særlige tilfeller, f.eks. hvis stabsturer legges til utlandet, gjøres lokale avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om arbeidstid og kompensasjon.

For eksterne kurs og konferanser: Deltagelse skjer etter avtale med overordnet. En kursdag regnes som en arbeidsdag på 7,5 t, reisetid inkludert. Ved pålegg om kursdeltagelse gjøres det en skjønnsmessig vurdering av reisetiden.

3.3.7 Avspasering

Ansatte med fast arbeidstid som arbeider utover normal arbeidstid, har anledning til å avspasere plusstimene i roligere perioder etter avtale med overordnet. Plusstimer utover 7,5 t per dag skal avspaseres, og arbeid utover 9 t per dag og 40 t per uke genererer overtid, med unntak av reisetid, jf. 3.3.8.

Ansatte med gjennomsnittsberegning avspaserer plusstimer fortløpende, så snart det lar seg gjøre. En skal gå i null ved avregningsperiodens slutt, og både ansatte og leder er ansvarlig for å sørge for at det skjer. Eventuelle plusstimer ved avregningsperiodens slutt betales som overtid. Inntil 10 minustimer kan overføres til neste periode.

3.3.8 Overtid

Overtid er avtalt arbeid utover alminnelig arbeidstid. (For alminnelig arbeidstid, se 3.2 og 3.3) Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det (jf. § 10-6.1 ledd). Som særlig og tidsavgrenset behov regnes:

  • fravær blant arbeidstakerne som forstyrrer eller truer med å forstyrre den daglige driften.
  • når anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter kan ta skade.
  • uventet arbeidspress.
  • særlig arbeidspress på grunn av sesongmessige svingninger eller mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse.

Reisetid genererer aldri overtidsbetaling.

All overtid skal uttrykkelig avtales med nærmeste leder før overtidsarbeidet utføres, og det skal begrenses mest mulig. Det foreligger ikke noe generelt samtykke eller praksis for overtidsarbeid på bakgrunn av egen vurdering av behovet.

Leder plikter å følge med på den ansattes tidsbruk, og den ansatte skal på forhånd ta det opp med sin leder om det ser ut til at overtid kan bli nødvendig. Det er så leders mandat å godkjenne overtid eller å finne andre løsninger sammen med arbeidstaker for å unngå slikt arbeid.

For overtidsarbeid betales det et tillegg til den lønn arbeidstakeren har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Tillegget er på 40 prosent. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan eventuelt avtale at overtidstimer helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt. Overtidstillegget må betales ut. For en ansatt som har arbeidet én time overtid kan derfor én time avspaseres, mens tillegget på 40 % av timelønnen må utbetales.

Bestemmelsene om overtid kommer normalt bare til anvendelse for arbeidstakere i heltidsstillinger.  Ansatte i deltidsstillinger som blir pålagt arbeid utover avtalt stillingsprosent, får vanlig timelønn så lenge de ikke overskrider 100% stilling. Ved pålagt arbeid utover 100% stillingsstørrelse gjelder overtidsbestemmelsene også deltidsstillinger.

3.4    Ansatte i særlig uavhengig stilling

Ansatte i særlige uavhengige stillinger i Norge og i samarbeidslandene er unntatt fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid i kapittel 10, jf. §10-12 (2).  Arbeidstidsordninger må imidlertid ikke utsette arbeidstakerne for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og de skal være slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn, jf. Aml. § 10-2 (1).

Ansatte i særlig uavhengige stillinger styrer i større grad enn andre arbeidstiden sin selv. At stillingen er «særlig uavhengig» innebærer at arbeidstakerne selv prioriterer sine oppgaver, selv bestemmer hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres. De forventes å arbeide i det omfang som er nødvendig for å ivareta oppgaver og ansvarsområde underlagt stillingen uten særskilt kompensasjon.

Ansatte i særlig uavhengige stillinger har, uansett oppgaver, ofte lange dager og ubekvem arbeidstid. På grunn av arbeidets art må en derfor påregne perioder med større arbeidspress og lengre arbeidsdager. Både den ansatte og arbeidsgiver har ansvar for at arbeidstiden i slike perioder ikke går ut over helse og sikkerhet. Normisjon anbefaler at den enkelte for sin egen del holder regnskap med arbeidstid for å kunne få en god balanse mellom arbeid og fritid og ta ut ferie.

Ansatte har rett til en 6. friuke som kompensasjon for den uregelmessige arbeidstiden som følger av arbeidets art.

For utsendinger til samarbeidslandene er det ofte vanskelig å reelt ta fri i landet de er i på grunn av klimatiske forhold og arbeidets art. De kan derfor avtale med direktøren å ta ut ekstra fritid i inntil to uker i forbindelse med ferie, hvis de har hatt stor arbeidsbelastning.

3.5    Ledere

Til gruppen LEDERE regnes enkelte i gruppe 3, samt alle i lønnsgruppe 7, 8 og 9. NOR-MAF forhandler ikke for gruppe 9. Ledende stillinger er særlig selvstendige stillinger med ansvar for økonomi, administrasjon og personal for sin enhet/sitt område.

For ledere i Normisjon i Norge og i Normisjons samarbeidsland gjelder unntaks-bestemmelsene i Arbeidsmiljølovens §10-12 (1). Ledere må selv vurdere og avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats. De forventes å arbeide i det omfang som er nødvendig for å ivareta oppgaver og ansvarsområde underlagt stillingen uten særskilt kompensasjon.

Både den ansatte og arbeidsgiver har ansvar for at arbeidstiden ikke blir urimelig lang eller går ut over helse og sikkerhet. Normisjon anbefaler at den enkelte for sin egen del holder regnskap med arbeidstid for å kunne få en god balanse mellom arbeid og fritid og ta ut ferie.

Ledere har rett til en 6. friuke som kompensasjon for den uregelmessige arbeidstiden som følger av arbeidets art.

3.6    Pedagogisk personale ved bibel- og misjonsskole

Normisjons bibel- og misjonsskoler har ulik profil og egenart. Det er derfor ikke tjenlig å ha felles retningslinjer for skolene når det gjelder beregning av arbeidstid for pedagogisk personale. Den enkelte skoles ledelse (styre/rektor) har ansvar for å utarbeide lokale retningslinjer for beregning av arbeidstid i samarbeid med skolenes NOR-MAF representant. Disse retningslinjene danner grunnlag for årlige forhandlinger mellom skolens ledelse og de ansatte. Forhandlingsutvalg for skolens ansatte består av to representanter fra de ansatte samt skolenes NOR-MAF representant.

[1] Ferieloven opererer med 6 virkedager pr uke. Lovfestet ferie i Norge er 25 virkedager, dvs. 4 uker à 6 virkedager + 1 virkedag. I Normisjon er ferien 30 virkedager. Fordelt på uker blir dette dermed 5 uker.

[2] 2 timer avspasering for natt er beregnet på bakgrunn av at arbeidsmiljøloven opererer med begrepet arbeid av passiv karakter, og 4 timer arbeid av passiv karakter utgjør 2 arbeidstimer.